Beamish er et 1,2 km2 stort friluftsmuseum, som viser livet i Nord-England i periodene rundt 1825 og 1913. Museumet inkluderer blant annet en by (!), en gruve (autentisk, ja. Den var her før museumet), en gård, en herregård, to jernbaner og en jernbanestasjon. Alt sammen bindes sammen av en trikkelinje, og man fraktes fra sted til sted av fem staselige trikker fra begynnelsen av 1900-tallet.
Det som virkelig skiller museumet fra de fleste andre friluftsmuseer, er graden av "levendehet". Samtlige hus vi besøkte var "bebodd" av en eller flere mennesker i tidsriktige kostymer. Hos tannlegen jobbet tannlegesekretæren med å rengjøre utstyret, pianolæreren satt og spilte, puben solgte øl, dagligvarebutikken solgte mat, og på skolen var det ikke mindre enn tre lærere som underviste. Trikken hadde selvsagt både sjåfør og konduktør, og i godtebutikken laget to personer sukkertøy på bakrommet, mens tre andre solgte godteriene i butikken. I tillegg var det utrolig mange ting man kunne ta på, prøve, leke med og smake. Dette er uten sammenligning det mest fantastiske museumet av sitt slag jeg noen gang har besøkt.
En Engelsk by fra 1913.
En av trikkene som fraktet oss rundt. Dette er trikken Blackpool 31 fra 1901. Dere ser at den er toetasjes, ja?
Pianolæreren øver.
Ada prøver hatter hos sydamen.
Skal det være litt hjemmelaget smør?
Å skrive med en slik er ikke lett. Bildet fra Barkleys Bank a la 1913.
Sukkertøyproduksjon og prøvesmaking.
Skolemesteren underviser.
Gruven var aldeles autentisk. Den var operativ i perioden 1855 –1958, ogflere av de som jobbet i gruvene er i dag guider der. Man blir tatt på fottur ned i gruven; den laveste delen av sjakten er ca. 140 cm høy! Med tanke på at voksne folk tilbragte 8 –10 timer dagen, seks dager i uka under slike arbeidsforhold, er det selvsagt utrolig pinlig å innrømme at jeg var takknemlig på grensen til sammenbrudd da Ylva tok skrekken og ville UT! Hun syntes det var skummelt at det var så mørkt. Jeg følte at jeg fikk hele fjellet i hodet og var patetisk glad for en unnskyldning til å forlate lenge før fullgått løp.
Rettelse: store deler av gruven har en takhøyde på 90 cm(!), men den delen tok man ikke publikum med inn i.
Omtrent så langt ned som vi kom.
Gruven og gruvelandsbyen
Enken etter gruvearbeideren serverer oss løksuppe.
Vi fikk kjøre med en replika av Stevensons Lokomotion no. 1 fra 1825. Sa noen masse røyk og masse bråk? Og masse moro!
Denne hadde vi fryktelig lyst til å sitte på med. Det kunne vi normalt fått, men den var dessverre leid ut til privat selskap den dagen.
Hei.
SvarSlettHer har mye skjedd siden jeg var her tidlig på 90-tallet. Ligner mye på et friluftsmuseum vi var på i Canada, men dette er nok hakket bedre.
Per snakker om å dra til Edinburg + Alnwick (i løpet av høsten?), men kanskje komb. Edinburg/Beamish er bedre? Kommunikasjonsmessig - ja.
Har nettopp snakket med Kristine på skype. Hun gleder seg til Englandstur.
Jeg gleder meg til neste ferieblogg - hotell og gjøremål i Scarborough.
Ha en fortsatt god søndag.
Klem fra mamma
Jeg ville absolutt prioritert Beamish før Alnwick, ja. Durham var ellers full av steder vi kunne tenke oss å utforske nærmere, blant annet katedralen og den botaniske hagen på universitetet.
SvarSlett