Familiebesøk x 2

Vekk med gårdagens blues. Her kommer de hyggelige nyhetene.

To av sommerens absolutte høydepunkt er nylig avsluttet. Vi har hatt sammenhengende familiebesøk i halvannen uke, og det har vært veldig, veldig hyggelig. Først var Gunnars foreldre og bror her noen dager, og deretter har vi hatt besøk av min søster med familie.

Gunnars familie ble behørig traktert med det beste fra York: katedraltårnbesøk for de som orket slikt, vikingmuseum, jernbanemuseum og den etter hvert nesten obligatoriske togturen. Og endelig fikk Ada (og vi andre, for øvrig også) kjøre første klasse. Hver gang vi har tatt turen, etter at vi oppdaget muligheten, har vi forsøkt å få plass i en av kupeene på første klasse, og hver gang har skjebnen eller togselskapet gått oss i mot, men denne gangen klarte vi det jammen. Det vil si: turen ut ble en gigantisk skuffelse for Ada, for det viste seg at første klasse på dette toget ikke var kupé, men bare kjedelige lenestoler. Og hva skulle liksom være vitsen med det. (Vi voksne var tilstrekkelig imponert, dog.) Turen hjem ble derimot akkurat som den skulle være: endelig fikk vi plass på første klasse, og endelig var det rette typen: skikkelig Galtwortekspresskupé.

Gunnar og jeg fikk full valutta for pengene også, for vi fikk komme inn i et av lokomotivene og kikke inn i kullovnen og snakke med togførerern. Det var varmt der! Han kunne informere oss om at lokomotivet på én tur-retur brukte ca. ett tonn kull, og at han regnet med å skuffe ca. 3,5 tonn den dagen(!)."Jeg holder meg i form", var som sådan en overflødig opplysning. Alle togene ble for øvrig drevet av frivillige, altså folk som synes det er givende å stå i 50 grader friluft og sterk vind og måke kull i mange timer. Et annet ord for slike er trolig selvplagere (eller nerder, det er ofte samme).


Ada og bestemor i vognen som var en skuffelse.


Onkel Jofen var fornøyd likevel.


Inne i lokomotivet. "Take care. Everything on this side is extremely hot. And everything on that side [kullvogna, red.anm.] is extremely dirty".


I den forjettede kupeen.


Bestemor og bestefar.

Vi måtte ikke leve lenge i ensomhet etter at onkel og besteforeldre dro; et døgn etter at vi fulgte dem på toget kom søsteren min med mann og barn. Søsteren min har to jenter på akkurat samme alder som våre, og selvsagt har besøket av dem vært etterlengtet lenge. Jevnaldrende selskap er, som tidligere nevnt, mangelvare. Og dette er to av verdens mest populære jenter, i henhold til Ada og Ylva.

Denne gangen begrenset vi turistaktivitetene til å bare omfatte de to absolutte høydepunktene: Vikingmuseet og Disney-butikken. Ja, hvis man ser bort fra at søsteren min og jeg bedrev hardcore shopping for oss selv en av dagene, og at vi sendte søster og svoger på turistrunde på egen hånd dagen etter. Ryktene vil ha det til at de har prøvd bymuren og at den virkelig kan anbefales for de som ikke stiller med medbragt treåring.


Min søster og eldste niese i parken.


To (og en halv) kusiner. For anledningen i like kjoler.


Nok en av Yorks attraksjoner: kakao med krem og mini-marshmallows.


Vannkrig må man jo ha. Gunnar tapte, som vanlig.


Pub-middag må man ha når man er i England.


Og til sist: nær-puben vår. Takk til søster/svoger for lån av bilder herfra.

Takk for sist, alle sammen! Vi gleder oss til å møte Trondheimsfamilien igjen om noen få uker og dere andre forhåpentligvis om ikke så alt for lenge, dere heller.