Nå er det visst postbesøksblues som har hjemsøkt meg. Etter to uker med kontinuerlig besøk og ferie ble det veldig, veldig stille rundt oss. Og nå vil jeg hjem.
Jeg savner venner og familie. Jeg savner andre voksne å snakke med, i tillegg til Gunnar. Jeg savner andre barn å snakke med for ungene! Veldig!
Jeg savner å ha tid for meg selv, uten å ha barn rundt meg til en hver tid på dagen. Det er nesten pinlig å innrømme hvor mye jeg savner å kunne levere ungene i barnehage og på SFO.
Jeg savner jobben min – og gruer meg som en hund for alle oppgavene som ingen har gjort i mitt fravær, og som ligger og venter nådeløst på meg når jeg kommer hjem. Samtidig gleder jeg meg også til å komme hjem til masse, masse å gjøre og korte frister på å få det gjort på. Det skal bli utrolig godt å komme i gang igjen.
Jeg kjedeshopper for å få dagene til å gå. I dag kjøpte jeg en ny espressomaskin på impuls. Det er nok et dårlig tegn.
Bare 2,5 uke igjen nå …
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hallo vennen.
SvarSlettDette måtte jo komme, og jeg forstår deg så godt. Synes dere har klart det fint, jeg. To og ei halv uke går egentlig veldig fort selv om det er noen dager. Du kan godt begynne nedtellingen nå. Dere er jo flinke til å sette klistremerker på kalenderen! I tillegg skal du ha besøk av Anne, og da regner jeg med at dere to får noen gode jente-dager for dere selv.
Før du vet ordet av det er dere hjemme, OG VI GLEDER OSS VELDIG TIL Å FÅ DERE TILBAKE.
Klem fra mamma
Takk skal du ha. Jeg vet jo at 2,5 uke ikke er så veldig lenge, men akkurat nå føles det slik likevel. Dessuten begynner jeg å gå tom for ideer til fritidsaktiviteter. Vi kan jo ikke akkurat bosette oss på Disney-butikken heller. Ikke fordi det ikke har vært lagt inn forslag om det, men fordi det ville bli så dyrt.
SvarSlettJeg gleder meg til å se dere også.
Klem, N