Det er faktisk grenser for hvor mye firkantloff det er mulig å spise (selv om mine barn nok vil kunne si seg uenig i akkurat det). Det som i alle fall er udiskutabelt er at det er grenser for hvor mye firkantloff mine barn tillates å spise. Nå finnes det riktignok såkalt grovbrød å få kjøpt, som fortsatt smaker deig, men som i det minste ser sunnere ut.
I følge en kollega av Gunnar på universitetet her (som også er utlending), var det bare å gi opp først som sist og slå seg på brødbaking. Så det prøvde vi.
Utvalget i engelske dagligvarebutikker avslører at brødbaking nok ikke er det som britiske husmødre gjør oftest, eller rettere: i mest varierte former. I bakehyllene på M&S finner man to typer brødmel: "Plain flour" (hvetemel) og grovbaksttypen "Wholemeal Very Stong" (fin sammalt hvete). Derimot finnes det ikke gjær.
Jeg: "Unnskyld. Hvor finner jeg gjær til brødbaking?"
M&S-dame: "Nei, si det du. Det tror jeg jammen ikke vi har. Vent litt, så skal jeg sjekke."
Liten pause
M&S-dame: "Nei, det fører vi visst ikke."
Jeg: "Men ... Hva er da brødmelet til?"
M&S-dame [leende]: "Tja, si det. Jeg antar det er til dem som har gjær hjemme."
Upåklagelig service, men skuffende utvalg, med andre ord. (Vi fant tørrgjær til sist, men måtte lenger ut på landet for å finne det.)
Vel, hva kan man si, annet enn at hjemmebakt brød av hvetemel og fin sammalt hvete er både betydelig bedre og trolig mye sunnere enn det brødet vi kjøper på butikken. På den negative siden holder det seg ikke ferskt i over to uker, slik kjøpebrødet gjør ...
Engelsk firkantloff
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar