17th May. British version

Jeg har alltid syntes det er litt patetisk med nordmenn som drar til Spania eller hvor det nå skal være, og har med seg brunst og knekkebrød i kofferten. Selv fråtser jeg chorizo i Spania, gåselever i Frankrike og sjokolade i Belgia og synes det er stor stas med ny mat. I England, not so much … Etter tre uker på cheddar, skinke og dårlig syltetøy bønnfalt jeg Snill Svoger om å ta med brunost og spekeskinke i bagen fra Oslo. Jeg glemte dog å be ham om å ta med ostehøvel, og fikk dermed erfare at brunost er godt også når det er skåret med potetskreller.Vi har også gitt opp det engelske brødet og slått oss på brødbaking, men det er materiale for et eget blogginnlegg.

Å feire 17. mai utenlands, fem personer for seg selv, byr på utfordringer hvis man skal feire med barn som har forventninger. Bunad er ut. 17. maitog er definitivt ut. Til og med gassballong, neste generasjons mest nødvendige 17. maiutrustning nest etter isflekker på klærne, er ut. Utepils er selvsagt alltid en mulighet, men ikke nødvendigvis barnevennlig, og alt for ofte akkompagnert av lyden av fotball. Så hva gjør man for å sikre en hyggelig, om ikke nødvendigvis tradisjonell, 17. maifeiring?

Jo, hvis man er Ada, så sørger man for møte en norsk familie med barn i rett alder, i parken helgen før 17. mai, bli kjent med alle ungene og sikre at man blir invitert til å feire 17. mai sammen med dem i samme parken tre dager etter. Slik gjør man det hvis man er Ada.

Ellers begynte vi med tilfredsstillende tradisjonell 17. mai-frokost om morgenen. Jeg imponerte meg selv stort da jeg husket å ta med 17. mai-lys, -servietter og -sløyfer fra Norge. Frokostbordet var derfor dekket på sømmelig vis; det inneholdt jo til og med brunost, må vite. Vi toppet frokosten med nasjonalsangen fra laptopen via Spotify, samt filmopptak fra barnetoget og kronprinsfamilien som hilser toget på Skaugum. (Jeje. Det var enten det eller 17. maifeiring på Sydpolen, ok.)

Etter frokost testet jeg Vårt Engelske Kjøkken for kakebaking og kom ut med riktig anstandige brownies. Kravet til kaken var at den skulle kunne bakes uten bruk av miksmaster og vekt, kunne stekes i en liten hjerteformet silikonform (som utgjorde hele utvalget av kakeformer på Marks & Spencer Home), samt at den skulle tåle å stekes med enten varmluft eller under grill, som er de to innstillingene som finnes på vår stekeovn. (OK, den har tinefunksjon også, men det virket i overkant optimistisk.)

Kl. 16 møtte vi opp i parken, lett spente på å møte de vi skulle feire 17. mai i. Avtalen var jo nærmest gjort by proxy, og vi hadde faktisk knapt møtt noen av de vi skulle feire med. De var altså Fremmede. Vi hadde for anledningen iført oss dongeribukser, siden det virket som det mest fornuftige antrekket til en lekeplass-date. Jeg ble litt forskrekket da han hilste oss velkommen i mørk dress, men følte meg straks bedre til mote da hun og ungene viste seg å være antrukket i hverdagsklær og dongeri. De stilte med varme hot dogs og 17. mai-pyntet bløtkake. Vi stilte med brownies og poteter til potetløp. De Fremmede viste seg å være et riktig hyggelig nybekjentskap og er allerede invitert i Adas bursdag i juni - av Ada selv, så klart.

Vi okkuperte en veisnutt og en bit plen midt i parken og definerte det som Norsk Sone og hadde piknik der. De Ikke Så Fremmede Lenger stilte med trompet(!), og vi hadde avspilling og avsynging av nasjonalsangen som formell slutt på måltidet. Ikke spør meg hva engelskmennene trodde om oss. (Jeg fikk ikke gjennomslag for mitt forslag om avspilling av kongesangen, for å forvirre dem ytterligere.)

Vi avsluttet feiringen med potetløp og ta-en-neseduk. På veien hjem husket jeg at ungene ikke hadde fått is hele dagen! Og for å berge mitt rykte som noenlunde anstendig mamma, ble de lovet is til kveldsmaten.


Frokostbordet, som seg hør og bør


Ada, ekstatisk over å ha vunnet over mamma i potetløp. (Og nei, det var ikke riktig så varmt den dagen. Jenta er gal.)


Ada organiserer kakebordet


Ylva på helt ny sparkesykkel