Besøk hjemmefra

I helgen hadde vi besøk av en venninne av meg fra Bergen med mann og to jenter på 7 og 9. Dette var en Begivenhet som jeg hadde gledet meg til lenge, men som ungene hadde GruGledet seg til i flere uker. Gledet seg hadde de gjort fordi de i løpet av de siste tre månedene har snakket med jevnaldrene nøyaktig tre ganger og gledet seg enormt til å kunne snakke og leke med andre barn igjen. Gruet seg gjorde de selvsagt fordi dette var ukjente barn, og "kanskje de ikke er noe snille", som Ylva bekymret ga uttrykk for.

Vel, alle bekymringer viste seg fullstendig grunnløse. Jentene viste seg å være fabelaktige lekekamerater, og ungene ble venner på omtrent akkurat ti minutter. Til og med Ylva fikk være med på leken. (Hun måtte som oftest inneha rollen som lyktestolpe eller esel, men hun klaget ikke, og alle var lykkelige.)

Besøk på vikingemuseet og tur med damptogbanen sto på gjestenes ønskeliste. I tilleg var vi en tur i katedralen, og Noen (andre) var en tur i Det Høye Tårnet (se forrige blogg). Dessuten rakk vi en middag på pub. Det ble med andre ord en riktig så turisteffektiv helg.


Ada og den største av jentene på toget






Det ble tid til både lek og postkortskriving underveis.


Jepp. Den gang verden var litt annerledes, fantes det egne venterom for damene, med egne damedo. Herretoalettene var ikke bare i adskilte rom, men på den motsatte perrongen. Menn og kvinner skulle ikke måtte gjøre sitt fornødende på samme side av skinnegangen, må vite.


Skikkelige jernbanearbeidere

Vannkrig i hagen


Gunnar var, som eneste deltager over ti år, var på det tapende laget. Per def.


På tross av at han brukte skitne triks.


Ylva var på det vinnende laget. Mest fordi hun definerte en hvilken som helst kvadratmeter med henne på som frisone.

Til slutt sirkus: temming av Flodtiger.