Strandet i Oslo, skarlagensfeber og generell fredag den 13.

Vi kom til Gardermoen, vi. Og der viste det seg at det ikke er mulig å komme seg av flyet, hente ti kolli, passere tollen og sjekke inn bagasjen igjen i tide til å nå neste fly med avgang en time etter forrige landing. Selv ikke når første fly lander før skjema, bagasjen vår kommer først på rullebåndet og ungene oppfører seg eksemplarisk. Jeg har virkelig en høne å plukke med reisebyrået når vi kommer hjem ...

Og når vi så sto der uten fast plass, kunne vi velge mellom følgende glitrende alternativer: reise til Trondheim om Bodø (!) sent fredag kveld, stå på stand by til det ble ledig fire plasser, noe som kanskje kunne skje enten i dag eller i morgen eller på søndag. Eller vi kunne velge faste plasser på første fly med ledige plasser, som var søndag kl. 11. Hvilket vi valgte.

Det hører nemlig med til historien at vi reiste med syk Ada. Hun hadde feber og utslett og var etter hvert blitt i temmelig dårlig form. Derfor virket det som det mest fornuftige alternativet å roe ned hos onkel i Oslo og kalle det en forlenget ferie.

For å få alle ekstrautgiftene dekket, trengte vi en legeerklæring, noe som betød besøk på legevakten. Like godt egentlig, for der ble diagnosen gjort om fra "ufarlig virusinfeksjon, bare reis på fredag", som vi fikk av legevakten i York, til "skarlagensfeber", intet mindre. Ikke rart at ungen ar vært ute av form i dag.

Ja ja, på den gode siden så har vi nå fått antobiotika, så Ada blir formodentlig snart bedre. Vi har fått en uventet ferie i Oslo og et hyggelig besøk hos onkel. Og ferien min er utvidet med to dager. Rikignok skal jeg være på jobb og holde en presentasjon sånn ca halvannen time etter at vi lander (med alle ti kolliene) på Værnes, men hey, jeg har sikkert bare godt av å kick starte arbeidslivet igjen uansett.